Marius Brevik
Over 5 måneder siden første og forrige spesifikke økt på veien mot Oslo Bergen Trail 2025 var det klart for den mest spesifikke økten som er mulig å gjennomføre; trening i selve traséen til løpet. Jeg fikk med meg Christian Evensen som også er påmeldt løpet til neste år på det som ble en treningshelg med 147 km og rett over 4800 høydemeter tilbakelagt.
Det var fint å ha med seg noen på en så lang tur. Veldig stor forskjell, spesielt når det er mørkt, om man er alene eller sammen med noen. Kanskje er mørke netter i skog og over fjellpartier en av de tingene jeg er mest spent på før gjennomføringen av selve løpet. I tillegg til det fysiske vil det være en enorm mestring for meg å mestre mørket alene. Det er noe jeg ikke er vant med og synes er ubehagelig. Tenkte underveis på helgens tur at det kanskje er der mestringsbehovet og motivasjonen for gjennomføring av dette løpet faktisk er størst.
Dette intervjuet med Alex Honnold synes jeg beskriver godt hvorfor vi mennesker bør utfordre oss selv. Det er sunt å overvinne frykt (men kanskje ikke å klatre høye fjell uten sikring) og det gir mestring man kan ta med seg i mange situasjoner i livet.
Utstyr
Pakket sekken på samme måte og med det meste av utstyret fra forrige tur, men med to betydelige endringer. Siden sist har jeg levert min Salomon XA35-sekk til en seilmaker for å sy på denne hoftevesken fra Osprey som erstatning for magebeltet. Resultatet er et jeg nå har masse nyttig lagringsplass i front som skaper et langt mindre behov for å ta av sekken underveis. I vesken oppbevarer jeg telefon, buff, hansker, solbriller og snacks (bars, gels etc.). Dette fungerte veldig bra! Jeg var redd for at det kunne oppstå gnisninger mot hofta, men det var null antydning til det. Sist tur fikk jeg et påbegynnende sår bak på korsryggen, men etter å ha kjøp et ultralett liggeunderlag som brettes og pakkes nærmest ryggen i sekken var det null problem på denne turen. Digg!
Den andre betydelige endringen var at jeg etter problemer med stavene på Åre Fjällmaraton 100k bestemte meg for å prøve ut staver i fast lengde. Kjøpte disse fra Black Diamond der hver stav veier under 100 gram! Jeg tenker at stavene kommer til å være fremme nesten hele tiden på dette løpet og ettersom jeg fortsatt har mulighet for å feste dem bak på sekken tror jeg det bare blir en fordel å ha staver som har mindre sjanse for knekk eller trøbbel med låsemekanisme som jeg opplevde i Åre.
Etter tips fra Christian har jeg begynt å bruke tjenesten Lighterpack. Det er en nettside som lar deg lage en god pakkliste med oversikt og summering av vekt. Har begynt på en foreløpig liste som vil oppdateres opp mot selve løpet.
Soria Moria – Hovinkoia (65 km) – Høgevarde (120 km) – Flå (147 km)
Jeg tok første fly nedover fra Trondheim til Oslo fredag morgen og møtte Christian på bussterminalen der vi tok en taxi opp til Soria Moria der starten av Oslo Bergen Trail går fra. Vi løp og gikk de første 22 km og tok en kort stopp på Presthytta. Videre gikk turen mot Sundvollen der vi på forhånd hadde planlagt en burger på Esso. Det smakte virkelig med et solid måltid etter 5 timer med sportsdrikk, gels, bars og lefse. Følte oss veldig bra etter stoppen på Sundvollen der det var et lett parti med en del asfalt og åpne stier. Gikk tom for vann på dette strekket og måtte ringe på til et hus langs veien for litt påfyll. Det var ikke første gangen de hadde besøk av noen som trener til OBT med bare en måned siden forrige besøk, et artig sammentreff!
Det begynte å bli mørkt når vi kom til Ask der stien mot Hovinkoia begynte. Vi hadde opprinnelig et håp om at det kanskje var mulig å komme seg til Grønknutkoia, men vi skjønte tidlig at det ble vel litt for langt for dag 1. Det ble langt nok til Hovinkoia med noen seige kilometer på slutten og vi var fremme rett over klokken 21, ganske nøyaktig 12 timer etter oppstarten på Soria Moria. Koia var fullbooket med en familie på høstferie og ikke minst den meget habile ultraløperen Anne-Sofie Pollestad som klinket til med nest beste norske dametid på UTMB gjennom tidene tidligere i år. Var kjekt å slå av en løpeprat!
Etter en natt på sofaen for Christian og liggeunderlag for undertegnede gikk ferden videre med mål om ny hamburger-stopp, denne gangen i Noresund som også vil være første checkpoint på OBT. Nok en knallfin høstdag og beina var overraskende bra etter en lang første dag. Dette strekket var mer krevende å navigere med mange skifter mellom ulike stier, traktorveier og “Einar-sti” (oppkalt etter løypelegger Einar Iversen) som vi har lest mye fra tidligere løpsrapporter om der det kun er noen små hint av blå maskeringstape som avslører at man faktisk er på riktig vei. Det ble ikke lange strekk med feilløping, men nok til at jeg skal undersøke hvilke innstillinger det er lurt å ha på klokka for å bli varslet tidlig nok om at man er ute av løypa uten at det bare blir et forstyrrende element. Flere ganger vi møtte på en traktorvei der man begynner å løpe at vi misset på neste “avkjørsel”, veldig fort gjort!
Det tok lengre tid enn forventet å komme seg til Noresund med en drøy siste stigning på umerket sti. Da var det godt å komme frem til Shell Noresund der 150 gram hamburger og pommes frites sto på menyen. Som på første dag ble det sokkeskift på denne stoppen. Vi dro også innom Kiwi for å bunkre opp mer snacks i form av lefse og sjokolade pluss en pose Stjernemix, det var jo tross alt lørdag!
Klokka kunne varsle om at vi hadde 1100 høydemeter på 10 km opp til Høgevarde og det begynte å bli mørkt allerede ved golfbanen i Norefjell. Vi var innstillt på å komme oss opp til Høgevarde og regnet oss frem til at vi kunne være oppe rundt kl. 22-23. Det blåste 14-15 m/s på fjellet og temperaturen var nede i -4 grader, men det gikk overraskende bra med lett dunjakke under skalljakka. Vi kom oss opp til DNT-hytta Høgevarde 22:30 og fikk i oss Real turmat før vi fant senga. Det ble en solid økt på lørdag med 13,5 timer siden oppstart på Hovinkoia.
Søndag skulle vi ikke gjøre mer av løypa til OBT, men sette kursen mot Flå for å rekke en buss tilbake til Oslo som gikk 15:45. Vi la inn god margin tidsmessig for å rekke nok et hamburgermåltid før vi satt oss på bussen. Vi valgte en annen løype enn DNT-stien nedover for å unngå mer høydemeter oppover. Det skulle vise seg å være et dårlig valg da mye av stiene var veldig dårlige. En blanding av langrenssløyper og en påbegynnende sykkelsti som var under konstruksjon. Dette strekket på cirka 27 km gikk uansett raskere enn resten av helgen og vi fikk god tid i Flå til et måltid og bytte av klær før bussreisen.
Oppsummering
Det ble totalt 28 timer løpende/gående over disse tre dagene. Et solid stykke arbeid og det var godt å kjenne at beina var ganske gode også på dag tre. Jeg fikk allerede på dag 1 en litt stiv legg, men som egentlig aldri ble værre. Underveis var det mest ømme skuldre av sekken og ømhet under beina på asfaltstrekkene jeg kjente på. Fortsatt ikke bestemt meg for skovalg, løp denne turen i Altra Mont Blanc Carbon. Det er gode sko, men som jeg også kjente under Åre 100k blir beina mer banka under enn med for eksempel Saucony Endorphin Edge som jeg har veldig god erfaring med. Bakdelene med dem er at de er virkelig såpeglatte, men det kan være at det er godt nok ettersom tempoet vil være såpass lavt. Må teste ut dette mer.
Ellers var det positivt å kjenne at formen føles bra. Det koster ganske lite både oppover og nedover, og jeg hadde bra med energi på de siste timene både fredag og lørdag. Godt å se at farten i rask gange ofte er nede i 9:10 på kilometeren uten at det koster så mye. Som nevnt tidligere er det navigasjon som peker seg ut som noe det må jobbes mer med for min del. Klokka (Garmin Fenix 7x Pro) fungerer veldig bra og viser både ruten og nærliggende veier/stier på en bra måte, men det er krevende å måtte følge med såpass mye underveis og når farten blir lav på “Einar-sti” er det vanskeligere å stole på klokken. Alt dette gikk egentlig greit på denne treningshelgen, men det vil være mer utfordrende alene da man ikke er to som kan sparre om veivalgene samt bytte på å være i front.
En annen ting det må jobbes mer med og planlegges rundt er næringsinntaket underveis. Merket allerede dag 1 at behovet for inntak underveis er høyt. Spiste masse underveis og det var veldig digg med hamburgerstopp begge dagene. Dette må rett og slett planlegges godt samt finne flere ting man synes er ok å spise på farta. Gjerne ting man får supplert underveis da det vil være begrenset plass i dropbag. Jeg må ha et ekstra nødlager med mat også, da jeg har diabetes type 1 og det vil være full krise om blodsukkeret blir lavt uten mulighet for påfyll. Helga var forøvrig en bra test av endringer på blodsukker underveis også. Synes fortsatt det er helt villt at behovet for insulin er bare 20% av det jeg normalt benytter.
Neste mål på veien mot Bergen er Kullamannen 100 miles 1. november. Vet det er mange Patreons av podcasten som skal løpe der, håper vi treffes!
